Etiketter

mandag 28. september 2015

Utprøving av stiler i Illustrator

I dag fikk vi i oppgave å prøve forskjellige stiler av et dyr, og eksprimemntere med effekter og børster i Illustrator. 
Her er mine forsøk:

fredag 25. september 2015

Musikkfestival

Vi fikk i oppgave å velge 1 av de 10 aktivitetene, og lage 5 ukile skisser av den ene aktiviteten, Egen stil, Organisk, Geometrisk, Negativ og Svært forenklet.
Her er resultatene av skissene:
Deretter skulle vi velge en av stilene, og lage 2 nye skisser av 2 nye valgte aktiviteter. Jeg valgte å lage 2 nye skisser i stilen Egen stil. Her er resultatene:


Neste uke skal vi jobbe med disse piktogramskissene i Illustrater

Musikkfestival

Mine aktiviteter for festivalen er
- Camping
- Autograf signering
- Plate signering
- Spis til du spyr
- Bruskasse klatring
- Lær av proffene
- Limbo
- Hula hoop
- Backstage intervju 
- Vannballong krig


tirsdag 22. september 2015

Piktogram oppgave

Vi fikk i oppgave å lage piktogrammer som skal komme til bruk i en festival, eller arrangement. Piktogrammene skal vise en aktivitet, som du selv velger. Deretter skulle vi lage et Mood Board til den valgte festivalen, med bilder og ideer av som skal være på festivalen. Så lage en liste med 10 aktiviteter, hvor du skal velge en av de, og lage piktogram skisser til, i de fem forskjellige stilene. Velger så en av stilene, og velger ut to nye aktiviteter å lager skisser til de. Dette skal jeg jobbe med de neste 2 ukene.
 Her er mitt mood board for festivalen

mandag 21. september 2015

Piktogram og stilisering

Piktogram er et forenklet bilde som skal symbolisere noe uten bruk av ord. Skilt er gode ekspemler på piktogrammer. Vi kan dele piktogrammenbe inn i 4 hoved kategorier, opplysning, fare, forbud og påbud, som der igjen kan deles inn i 3 ''stiler'', eller hvordan det er tegnet, geometrisk, organisk eller forenklet, som er stilisering. I andre ord, stilisering er en betegnelse på å fremstille en skapning annerledes enn orginalen.
Her er mine eksempler på de ulike stiliseringene:
 Naturrealistisk tegning av en sebra
 Geometrisk tegning av sebraen, bare rette figurer
 Forenklet tegning av sebraen, tar med de viktige linjene
Organisk tegning av sebraen, lite rettestreker, mer ''følelser'' i tegningen

onsdag 16. september 2015

Representasjon og tegn

Å representere vil si å stå istedet for, som bilder, lukt, lyder eller noe som viser til noe.Vi  bruker ordet om alle gjengivelser. Representasjon og tegn har mange sammenhenger  Begrepet tegn er noe som står for noe annet,  tegn er mer om måten det gjøres på og hvilke tanker de vekker. Vi deler tegn hovedsaklig inn i 3 grupper; inkoniske tegn, symboliske tegn og indekse tegn.
-Iknoniske tegn er tegn som likner på det de representerer, som for eksempel tegninger
 
(tegning av ei ku, et ikonisk tegn)
-For å bruke Symboliske tegn må andre forstå betydningen av det for å forstå hva det skal betyr, som for eksempel et ord skrevet på et annet språk
(Ku på finsk er Lehmä, for å kunne forstå hva det betyr må en forstå finsk)
  -Indekse tegn er noe som henviser til noe, eller noe som trekker sammenhenger.
 
(Kua produserer melk, melken henviser da at det er ei ku det er snakk om, altså et indeks tegn) 
 
Dette fare skiltet er et ikonisk, symbolsk og indeks tegn, fordi for å forstå at dette er et fare skilt må en forstå hva ''Danger'' og ''Shock Hazard'' betyr, som gjør det et symbolisk tegn, det er en ledning liknede stek neders på bildet, som gjør det et inkonisk tegn, og til slutt lyn pilen på venstre side av bildet som representerer lyn, eller elektro sjokk, noe som henviser om at dette har noe med elektrisistet å gjøre. 

Kommunikasjon

Kommunikasjon betyr å dele tanker, kunnskaper og følelser. Det finnes mange ulike typer å kommunisere på; snakking, kroppsuttrykk, sosiale medier ect.

''You cannot not communicate!''
Det jeg tror menes med dette utsangnet er at alt en gjør, er en form for kommunikasjon. 
 Jeg er enig i denne påstanden. Hvis en velger for eksempel å være stille, kan det være en form for kommunikasjon for ''la med være i fred''
        
Verbal kommunikasjon   
Språk, snakking og skriving er eksempler på Verbal kommunikasjon
  
Ikke-Verbal kommunikasjon
Alt som ikke blir sagt, som kroppsspråk og ansikts uttrykk er eksempler på Ikke-Verbal kommunikasjon

Personlig kommunikasjon er en toveis kommunikasjon, den er som oftest privat med en ikke profesjonell avsender, denne formen for kommunikasjon kvever heller ikke et medium og har ofte en eller få mottakere. Mens tradisjonell massekommunikasjon er det motsatte. Det er en enveis kommunikasjon, den er offentlig med en profesjonell avsender, den krever et medium og har mange mottakere.


''Hvordan er det å være ung Europa i dag?'' var stikkordet for utstillingen, oppgaven var å illustrere ved hjelp av bilder om hvordan det er å være ung i Europa i dag. I løpet av de siste 2 årene har en stor andel dokumentar fotografer reist rundt i 13 ulike land i Europa for å nettopp dokumentere dette.


Fotograf Tommy Ellingsen
Utstillingen vil jeg si er en form for massekommunikasjon, fordi utstillingen blir gjort offentlig, bland annet på gallerier ect. som gir mange mottakere. Avsenderene er profesjonelle fotografer, og de har et bestemt medium.


Min blogg er en personlig mediert kommunikasjon fordi jeg kan selv velge om den skal være privat eller offentlig, jeg kan få tilbakemelding i kommentarfeltet av lesere og jeg veksler mellom å være avsender og mottaker.

tirsdag 15. september 2015

Motlys, med fokus, blits og reflektor

I dag fikk vi i oppgave å ta portrett bilder i motlys. Vi måtte bruke fokus, blits og reflekor. jeg personlig syntes reflekoren ga best resultat, ikke for mye lys, men ikke for lite.
Her er resultatene av fokus:
 (ufokusert, Emma blir mørk og uklar)
(fokusert, Emma blir mer lyst opp, og en kan se ansiktet hennes)
Resultatene av blits og reflektor:
(ufokusert, Emma blir mørk, og uklar)

(Blits, Emma ser mer flat ut, men lys og tydelig, får ikke den ''naturlige looken'')

(Reflektor, Emma får ikke formye lys i ansiktet og får ikke flatt ansikt som med blitsen, hun får også den ''naturlige looken'')
Beste modellen EMS <3

Lukkertid

I dag lærte vi en del om lukkertid. Lukkertiden bestemmer hvor lenge sensoren blir eksonert, eller hvor lang tid bildebrikken skal slippe inn lys.

Lang lukkertid slipper inn mer lys enn kort lukkertid, bildet blir ofte uskarpt ved bevegelse, brukes ofte ved spesielle effekter, som noen av de bildene vi tok i dag.

 Kort lukkertid derimot slipper inn mindre lys, og gjør bildet skarpere selv med bevegelse, brukes ofte i vanlige bilder.


Her er et eksempel på lang lukkertid ved bevegelse:
Det som er i bevegelse blir uklart, mens det som er stille, som bakgrunnen, blir tydeligere i bildet. 

Her er et annet eksempel på kort lukkertid ved bevegelse:
Det som nå er i bevegelse blir tydelig
Vi tok også to bilder med lang lukkertid ved bevegelse, det ene hvor kamera sto stille, det andre hvor kameraet følgte bevegelsen.

Bilde hvor kameraet står stille, bakgrunnen klarere enn bevegelsen

 Bildet hvor kameraet følger bevegelsen, bakgrunnen mer uklar

Beste modellen EMS <3


fredag 11. september 2015

Brennvidde

I dag lærte vi om brennvidde, og effekten av den. Brennvidden justerer synsfeltet i bildet. Jo lengre brennvidde, jo smalere synsvinkel, jo mer forstørret blir bildet. Jo kortere brennvidde, jo bredere synsvinkel. Brennvidden målet i millimeter.

 Her er mine to eksempler:
(18mm, kort brennvidde)
(55mm, stor brennvidde) 
Legg merke til at den første stålpen i begge bildene ser nogelunde likt ut, men bakgrunnen ser mye nærmere ut i bildet med stor brennvidde. 

 
 (18mm, liten brennvidde)
(55mm, stor brennvidde)
 Samme størrelse på modellene, men legg merke til at personene i bakgrunnen blir mye mer forstørret i bildet mer stor brennvidde.

onsdag 9. september 2015

GlassKule oppgave

 Bish Whet
Her er mitt ferdige produkt. Oppgaven var å lage ei glasskule med noe frivillig inni, og redigere den inn i et annet bilde hvor det skulle se ut som en person holdt kula.Alt er laget i PhotoShop

mandag 7. september 2015

Dybdeskarphet

For å regulere dybdeskarpheten må en endre på blenderåpningen. Blenderåpningen måles i f-stop. Lave f-tall gir mindre dybdeskarphet, høye f-tall gir større dybdeskarphet. Blendeåpningen regulerer hvor mye av motivet som skal være i fokus.

                                            Liten dybdeskarphet (f- 2.8, Lukkertid  1/640, ISO 800)
Blomstene i fokus, bakgrunnen uklar.
                                             Stordybdeskarphet (f- 22.0, Lukkertid 1/30, ISO 800)
Blomstene og bakgrunnen klare.